Valg av materiale er ofte direkte linket til temaet arbeidene forvalter, og Borges valg av glass i hennes praksis handler til dels om dets kompromissløse natur. Det skapes under helt konkrete forutsetninger, og er i sin faste form ubøyelig og hardt, men også skjørt - noe som speiles i både økosystemer og samfunn. 

For Borge ligger glassets formidlingsverdi i dag først og fremst ikke i det materielle, men heller i det historiske. Bruken av glass for å formidle religion og rikdom gjennom historien gir oss kollektive referanser som preger tolkningen av moderne motiver - som for eksempel et tørket fiskehode, eller en giftig kolonimanet. For hva er mest verdt i møte med klimakatastrofen? Og hva betyr vel guder, rikdom eller en for den saks skyld kunst - hvis vi ikke lenger er her?